Langsgående vegoppmerking Innlandet 2027-2030

Kontraktsperioden er 01.01.2027-31.12.2029. Byggherre og entreprenør har gjensidig opsjon på å forlenge kontrakten med 1+1 år. Med gjensidig opsjon menes at begge partene må samtykke til opsjon/forlengelse av eksisterende avtale på eksisterende vilkår. Det vil ikke være anledning til å reforhandle avtalen i forbindelse med opsjonsutøvelsen. En eventuell forlengelse av avtalen skal være avtalt innen 6 måneder før utløpet av den ordinære driftsperioden.

<p><span style="color: lab(15.7305 0.613764 -2.16959);">Priser skal leveres som vedlegg til tilbudet som angitt i vedlagte konkurransedokumenter (vedlegg/bilag). Det vil ikke brukes en bestemt prisberegningsmetode. Leverandørene skal her fylle inn total tilbudssum ekskl. merverdiavgift iht. E5</span></p>

Iht. Lov om offentlige anskaffelser (LOA) § 5b. kan tildelingskriterium etter andre ledd første og andre punktum erstattes med klima- og miljøkrav dersom det er klart at dette gir en bedre klima- og miljøeffekt. Klima- og miljøbelastningen for denne anskaffelsen er i hovedsak knyttet til utslipp fra materialene, inklusiv drop-on materialene, som benyttes til vegoppmerking. Det foreligger pr. nå ikke sammenlignbare EPD’er eller data som gjør at vi kan få utarbeidet kalkulasjoner på klimagassutslipp. Statens vegvesen gjennomførte markedsdialog i forkant av kontraktene som hadde oppstart i 2024, der det kom fram at bransjen trengte minst 6 mnd for å få utarbeidet EPD’er for vegoppmerkingsmaterialene. Statens vegvesen satte derfor krav om levering av EPD’er innen 6 mnd etter kontraktsinngåelse. Det ble mottatt et svært begrenset antall EPD’er i disse kontraktene. Mottatte EPD’er omfattet ikke drop-on materialer. Drop-on materialet (materiale som skal sikre refleks) er en stor bidragsyter med tanke på klimagassutslipp. Eksisterende EPD’er for vegoppmerkingsmaterialer er ikke direkte sammenlignbare, noe som er en forutsetning for å kunne benytte tildelingskriterier. Årsaken er at de er utarbeidet på ulike steder uten felles PCR (Produktkategoriregler – regler for hva analysen som ligger til grunn for EPD’en skal omfatte.). I løpet av høsten 2024 ble det gjennomført ny markedsdialog med bransjen, tilknyttet vekting av klima og miljø i vegoppmerkingskontrakter. I tillegg var temaet oppe på den årlige vegoppmerkings konferansen. Basert på opplysninger fra Statens Vegvesen har vi konkludert med at det ikke er mulig å vekte klima i konkurransene innen livsløpsmodulene A1-A3, C1-C4 og D på en måte som sikrer konkurranse på like vilkår. Det er også vurdert om det er mulig å vekte på modulene A4-A5, men pr. nå er det ingen sikre metoder som kan fastslå/kontrollere at verken budsjett eller regnskap baserer seg på reelle verdier. På denne bakgrunn er det ikke mulig å konkurrere på materialenes relative klimaprestasjon. For å likevel minimere materialenes klimapåvirkning er det stilt krav om bruk av sertifiserte vegoppmerkingsmaterialer med gitte P-klasser. P-klassene angir levetid på materialene. Valg av P-klasse gjøres ut fra hva som gir optimal levetid på vegoppmerkingen, og derigjennom reduseres behovet for ny vegoppmerking. I gjennomføringsfasen benyttes kostbart og svært tungt utstyr. Utstyret benyttes over hele hele fylket og merking kan kun skje i barmarksesongen. Kostnadene til nedskriving av utstyr er derfor høy. Pr. nå finnes det ikke nullutslipps maskiner på markedet og bransjen er i tvil om det kan være aktuelt de nærmeste årene. Som følge av tyngde på utstyr og at samme utstyr benyttes over hele landet for merking både for stat og fylkeskommunene ansees det ikke som aktuelt å sette krav om nullutslipp maskiner nå. Det er problematikk knyttet til tilgjengelighet til nullutslippsmaskiner og tilgjengelighet til ladestasjoner. Det er derfor heller ikke egnet som tildelingskriterium. For å sikre best mulig klima- og miljøprestasjon i kontraktene er det derfor stilt krav om at lastebiler som benyttes har Euro 6 standard og at anleggsmaskiner holder minimum Steg 4 standard. Videre skal minst 50% av anleggsmaskiner holde Steg 5 standard. Utover de ovennevnte kravene er det stilt en rekke andre krav som vil bidra til å redusere kontraktens klima- og miljøbelastning, samt gi oppdragsgiver beslutningsdata for å ivareta klima og miljø i fremtiden. Blant annet gjelder dette: • Levering av EPD på materialer der dette er tilgjengelig (C.2.28.1) • Rapportering av klimagassutslipp og energiforbruk (C.2.28.7) • Det er åpent for entreprenør å foreslå alternative løsninger som gir gevinster for klima/miljø (C.3.14). • Krav til at entreprenør skal være sertifisert eller i prosess for sertifisering, etter NS-EN ISO 14001:2015 Ledelsessystemer for miljø – Spesifikasjon med veiledning, EMAS - EU Eco-Management and Audit Scheme, eller Miljøfyrtårn for relevant bransjegruppe. • Bruk av kjemiske produkter som er så lite helse- og miljøskadelige som mulig (C.2.26.11) • Rengjøring av utstyr (C.2.26.13) • Oppfølging av ytre miljø (C.2.27.1) • At entreprenøren under arbeidene skal ta hensyn til omgivelsene (C.2.27.2) • Krav til avfallshåndtering (C.2.27.3). • Krav til at maskiner er utstyrt med absorbsjonsmiddel for oppsamling av trafikk- og miljøfarlig søl (C.2.27.5) Det er vurdert at kravene er stilt på høyt nivå i forhold til hva markedet kan levere på og at det ikke kan oppnås bedre effekt ved å la leverandørene konkurrere om de samme forholdene. Innlandet fylkeskommune anser på denne bakgrunn at klima- og miljøeffekten som oppnås gjennom kravene som er stilt er bedre enn bruk av klima og miljø som tildelingskriterium. Innlandet fylkeskommune benytter seg derfor av klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen jf. LOA § 5b. andre ledd tredje punktum.