Alle selskapstyper

Om selskapstyper i Norge

Norske virksomheter kan organiseres i et titalls ulike selskapsformer, hver med sine egne juridiske, økonomiske og skattemessige rammer. Aksjeselskap (AS) er den klart vanligste formen og foretrekkes av de fleste fordi den gir aksjonærene begrenset ansvar — eierne risikerer kun innskutt kapital, ikke privatøkonomien sin. Enkeltpersonforetak (ENK) brukes mye av frilansere, håndverkere og mindre virksomheter, men her hefter eieren personlig for all gjeld. Allmennaksjeselskap (ASA) brukes av børsnoterte selskaper og krever vesentlig høyere aksjekapital og strengere regler for rapportering.

Andre vanlige former inkluderer ansvarlig selskap (ANS) der to eller flere personer driver virksomhet med felles ubegrenset ansvar, norsk avdeling av utenlandsk foretak (NUF) som er et utenlandsk selskaps registrerte filial i Norge, samvirkeforetak (SA) for kooperativer som Coop og Felleskjøpet, og interkommunale selskap (IKS) som drives av flere kommuner sammen. I tillegg finnes spesialformer som stiftelser (STI), foreninger (FLI) og statsforetak (STF) for offentlige eller ideelle aktører.

Valg av selskapsform har store konsekvenser for skatt, ansvar, kapitalkrav og rapporteringsplikt. AS og ASA er regnskapspliktige og må sende inn årsregnskap til Brønnøysundregistrene hvert år, mens ENK og enkelte mindre former er fritatt fra regnskapsplikt. Dette påvirker hva slags økonomisk informasjon som er offentlig tilgjengelig — for AS finner du detaljerte regnskap, mens ENK ofte mangler offisielle tall. Bruk listen over for å se hvor mange selskaper som er registrert under hver form og utforske de største bedriftene innen hver kategori.