42 milliarder ut, 962 millioner tapt: Slik gikk det med tilskuddsmottakerne
Hovedtallene
Mellom 2022 og 2025 fikk 7 603 norske kommersielle selskaper til sammen 41,7 milliarder kroner i støtte fra Innovasjon Norge (IN) og Forskningsrådet (FR). Per mai 2026 har 269 av disse selskapene gått konkurs (94), blitt satt under avvikling (40) eller blitt slettet fra Enhetsregisteret (135). Til sammen var disse selskapene innvilget 962,0 millioner kroner i offentlig støtte. Det utgjør 3,5 % av mottakerne og 2,3 % av kronene — relativt lave tall isolert sett, men i absolutte beløp snakker vi om nesten én milliard kroner som skattebetalerne har gitt til virksomheter som ikke lenger eksisterer.
Topp 15: Hvilke satsninger tapte mest
Enkeltmottakeren med størst tap opererte innen skipsskrog-rensesystemer i Vestland og fikk 78 millioner kroner i risikolån fra Innovasjon Norge. Deretter følger en laksegenetikk-aktør i Nordland med 44,4 millioner, og en sol-monitoring-satsning i Oslo med 38,9 millioner samlet fra IN og FR over hele perioden. Produsenten av solcellewafere i Vestfold mottok 36,1 millioner. Utviklere av ubemannede farkoster og oppdrettsteknologi følger med over 20 millioner hver. Listen speiler norsk klimateknologi- og havbruksrisiko: batterigjenbruk, presisjonsbiavl, grafenproduksjon og smarthjem-plattformer — alle områder der ambisjonene har vært høye og markedet ikke bar.
Innovasjon Norge står for det store volumet
Innovasjon Norge alene har innvilget 27,4 milliarder kroner til 6 915 selskaper i perioden — to tredjedeler av det totale beløpet. Forskningsrådet sto for 14,4 milliarder fordelt på 1 096 selskaper. Konkursandelen er omtrent likt mellom de to: 3,4 % av IN-mottakerne har havarert mot 3,6 % av FR-mottakerne. Men i kroner er IN-eksponeringen betydelig større — 787,7 millioner mot Forskningsrådets 147,0 millioner.
Lån eller tilskudd? Det reelle tapet er mindre
En viktig nyanse: Innovasjon Norges støtte er ikke bare gaver. Av de 787,7 millionene som havnet hos havarerte selskaper, er bare 287 millioner (36 %) rene tilskudd som aldri kommer tilbake. 359 millioner (46 %) er lån — der konkursboet kan dekke deler av kravet. 141 millioner (18 %) er garantier, der IN bærer risiko hvis långiver ikke får tilbakebetalt. Forskningsrådets 147 millioner er derimot 100 % tilskudd. Det reelle, ikke-tilbakebetalbare tapet for skattebetalerne er dermed nærmere 434 millioner kroner — fortsatt et betydelig tall, men under halvparten av bruttotallet.
Klimateknologi og teknisk konsulentvirksomhet topper bransjelisten
Bransjefordelingen blant de havarerte mottakerne avslører hvor risikoen ligger: «Annen teknisk konsulentvirksomhet» (NACE 71) topper med 191 millioner kroner fordelt på 18 konkursrammede selskaper — flere av dem er klimateknologi- og oppdrettsselskaper feilkategorisert under denne paraplyen. Dataprogrammeringstjenester følger med 102 millioner over 26 selskaper. Slakting av fisk og skalldyr (NACE 10) tapte 38 millioner, og forskning og utvikling innen naturvitenskap (NACE 72) tapte 37 millioner. Disse fire bransjene står for over to tredjedeler av det innvilgede beløpet til konkursrammede selskaper — en konsentrasjon som peker rett mot teknologi-, innovasjons- og havbruksdrevne forretningsmodeller med høy risiko.
Oslo dominerer geografisk — men Vestland har de største enkeltsakene
Oslo topper kommunelisten med 30 havarerte selskaper og 205 millioner kroner i innvilget støtte. Men når vi ser på hvor de største enkelttapene har skjedd, er bildet mer spredt. Austevoll (78 millioner i én enkelt sak), Flekkefjord (20 millioner), Lierne (19 millioner) og Sandnes (over 20 millioner fordelt på flere aktører) viser at konkursrammede mottakere finnes i hele landet. På fylkesnivå har Oslo, Vestland (101 mill) og Rogaland (78 mill) den største eksponeringen. Agder følger med 66 millioner og Trøndelag med 53 millioner.
Det tar tid før kollapsen kommer
Tiden fra siste tildeling til selskapet havarerer er overraskende lang. Bare 18 av 257 selskaper gikk under innen 12 måneder etter siste tildeling. 30 ble tatt opp innen halvannet år, og 33 innen to år. De fleste — 176 av 257 — gikk under først etter to år eller mer. Det betyr at konkursbølgen som rammet 2022-tildelingene først nå begynner å vises i statistikken, og at bildet for 2024- og 2025-mottakerne fortsatt er svært ufullstendig. Vi kan altså forvente at totaltapet vil vokse i månedene fremover.
Tildelingene har vokst — men 2025-bildet er fortsatt umodent
Når vi bryter ned år for år ser vi at det totale beløpet har vokst fra 9,2 milliarder i 2022 til 12,1 milliarder i 2025 — en økning på 31 %. Antall mottakere har ligget stabilt rundt 2 500 i året. Andelen som har gått under er naturlig nok høyest blant 2022-mottakerne (4,9 %), siden de har hatt mest tid på å havarere. Bare 1,1 % av 2025-mottakerne har havarert per i dag, men den andelen vil sannsynligvis stige kraftig — som «det tar tid»-grafen over viser, kommer over to tredjedeler av konkursene først to år etter siste tildeling.
Serietildelinger er tryggere
En av de sterkeste mønstrene i datagrunnlaget er korrelasjonen mellom antall tildelinger og overlevelse. Selskaper som bare mottar én tildeling i perioden havarerer omtrent dobbelt så ofte som selskaper med seks eller flere. De som har mottatt elleve eller flere tildelinger siden 2022 har null havarier så langt. Effekten er monoton — jo flere tildelinger, desto lavere konkursrate. To tolkninger er mulige: enten filtrerer virkemiddelapparatet effektivt ut risikable satsninger gjennom gjentatte evalueringer, eller så propper gjentatt støtte opp under selskaper som ellers ville falt. Sannsynligvis begge deler.
Paradokset: flere støttekilder gir ikke lavere risiko
Man skulle tro at selskaper som kombinerer støtte fra flere offentlige kilder — Innovasjon Norge, Forskningsrådet og SkatteFUNN — ville være spesielt solide. Datagrunnlaget forteller en annen historie. Selskaper med to støttekilder har lavest konkursrate (3,57 %). Men de som har kombinert alle tre har høyere konkursrate enn snittet (4,88 %) — høyere også enn selskaper med bare én kilde (4,23 %). U-formen peker mot at full støttestabling enten tiltrekker uvanlig vanskelige prosjekter, eller skaper en avhengighet som utsetter kommersiell disiplin.
Kontekst: konkurs er ikke det samme som sløsing
Innovasjons- og forskningstilskudd handler per definisjon om risiko. Hvis ingen prosjekter gikk konkurs, ville det vært et tegn på at virkemiddelapparatet kun støttet sikre satsninger — og dermed ikke gjorde jobben sin. Internasjonale studier av tilsvarende ordninger (NIH SBIR i USA, Horizon Europe) peker på «overlevelsesrater» på 60–80 % etter fem år som normalt for risikoprosjekter. Med 96,6 % overlevelsesrate så langt ligger Norge i den øvre delen av skalaen — noe som kan tolkes som en velfungerende seleksjonsprosess, men også som et signal om at virkemiddelapparatet kan ta mer risiko. De havarerte mottakerne klynger seg innen klimateknologi, batteriutvikling, havbruk og presisjonsoppdrett — bransjer der fall er forventet og forsøk gir læring som tilfaller resten av økosystemet.
Metode og kilder
Datagrunnlaget er hentet fra åpne tildelingsdata fra Innovasjon Norge og Forskningsrådet. Vi har inkludert tildelinger med innvilgelses- eller prosjektstartdato fra 2022 til og med 2025, og krysset disse mot selskapsstatus i Brønnøysundregistrene per 4. mai 2026. Foreninger (FLI), samvirkeforetak (SA) og offentlige enheter er ekskludert siden disse har egne nedleggelsesmønstre som ikke kan tolkes på samme måte som kommersielle konkurser. SkatteFUNN brukes kun til å identifisere selskaper som har kombinert flere støttekilder — detaljerte beløp på enkeltgodkjenninger inngår ikke i totalsummene. Tallene for 2025-tildelingene er per definisjon umodne — de fleste konkurser kommer 2–3 år etter tildeling. Metodologien speiler tilsvarende analyser i internasjonal forskningslitteratur om effektevaluering av FoU-tilskudd.