Konsern og eierstruktur: to forskjellige fakta, nå side om side
To spørsmål som ligner, men har forskjellige svar
«Hvilke selskaper hører sammen med dette?» kan besvares på to måter, og de gir ikke samme svar. Det ene svaret står i Enhetsregisteret: hvilke selskaper som er registrert som et konsern, med en øverste mor og en tilknytningsform per selskap. Det andre følger av aksjonærregisteret: hvem som eier mer enn halvparten av hvem, ledd for ledd. De to overlapper mindre enn man skulle tro. Av de 48 514 eierstrukturene vi finner er 6 483 registrert som konsern — 13 prosent. De øvrige er reelle eierforhold, men de står ikke i registeret som konsern. Regnskapsloven § 1-3 definerer for øvrig konsern ut fra bestemmende innflytelse, ikke ut fra registrering, så en eierandel over 50 prosent er ofte et konsern i lovens forstand selv om det ikke er registrert som det. De to svarene er altså forskjellige fakta — og nå sier siden hvilket den viser.
Én struktur, med kilde på hver rad
Konsernsidene viser nå begge kilder i ett tre, ikke to trær du må sammenligne selv. Hver rad bærer hvilket register som står bak den: selskaper som finnes i begge står umerket, selskaper bare Enhetsregisteret kjenner får sitt eget merke, og der de to registrene oppgir forskjellig eierandel står begge tallene i samme linje. Under treet følger eierne av toppselskapet, beregnet gjennom hele eierkjeden. Tittelen sier nå «Konsern og eierstruktur», fordi siden viser begge deler, og hvilket år eiertallene gjelder for står på siden i stedet for å være underforstått.
Datterselskapene aksjonærregisteret ikke kan vise
Et norsk aksjonærregister inneholder norske aksjeselskaper, og det gir to blindsoner. Den første er utenlandske datterselskaper: de har ingen norsk aksjonærpost, så de dukker aldri opp uansett hvor godt man regner. Av de 38 selskapene Enhetsregisteret oppgir i Telenors konsern har bare 20 en norsk aksjonærpost — 18 av dem, nesten halve konsernet, har vært usynlige. I Aker-strukturen er tallet det samme: 18 av 52 registrerte selskaper. Den andre blindsonen er kontroll uten flertall. Enhetsregisteret registrerer konserntilknytning også der eierandelen er lav — Bjørvika IKT AS står oppført med 33,33 prosent, Telenor Hungary Ltd med 25,01 prosent, The Qrill Company AS med 40 prosent. Ingen av dem ville passert et krav om mer enn halvparten. Begge blindsonene er nå dekket, og selskapene det gjelder har fått en synlig plass i strukturen.
Når de to registrene er uenige
Uenigheten går begge veier, og den mest lærerike retningen er den der registeret ligger etter. Enhetsregisteret oppgir at Bouvet ASA eier 60 prosent av Olavstoppen AS. Aksjonærregisteret har oppgitt 100 prosent hvert eneste år siden 2018 — 60/40-delingen med IT Forces AS var situasjonen i 2017. Registerraden er datert i fjor høst, så heller ikke datoen forteller hvilken virkelighet tallet beskriver. Derfor velger vi ikke på dine vegne: der kildene er uenige står begge tall i samme linje, slik at avviket blir noe du kan se og vurdere selv.
Registrerte fakta, holdt for seg
Noen opplysninger hører bare hjemme i Enhetsregisteret: hvem som er øverste mor, hvor mange selskaper konsernet er registrert med, og om det finnes et indirekte morselskap. De står nå i et eget faktakort ved siden av treet, så det ikke oppstår tvil om hva som er registrert og hva som følger av eierandeler. Kortet viser også noe man ellers ikke ser: slår du opp Aker ASA, får du hele strukturen rundt The Resource Group TRG AS — Aker ASA står som indirekte morselskap med 66,99 prosent, ikke som toppen. Konsernspissen ligger et hakk høyere enn de fleste ville gjettet.
Eierne, gjennom alle ledd
Under strukturen står eierne av toppselskapet, beregnet gjennom hele eierkjeden i stedet for bare det øverste leddet. Eier du 50 prosent av et selskap som eier 60 prosent av toppselskapet, står du med 30 prosent effektiv eierandel — og eier du gjennom flere holdingselskaper samtidig, legges eierveiene sammen til én andel, med veiene oppgitt under navnet. Sporet stopper ved utenlandske eiere, fordi utenlandske aksjonærregistre ikke er offentlig tilgjengelige, og det står i bunnen av listen framfor å late som om kjeden er komplett.
Når eierskapet er spredt på hundrevis av aksjonærer
Et børsnotert selskap har ingen meningsfull eierkjede å følge oppover: eierskapet er spredt på hundrevis eller tusenvis av aksjonærer, ingen av dem med kontroll. Tidligere endte slike selskaper i én linje som bare fortalte at eierskapet var spredt. Nå følger de ti største direkte aksjonærene med i samme kort, med andel per navn, så du ser hvem de faktisk er uten å gå videre til aksjonærfanen.
Endringer i konsern blir varslet
Konsernstrukturer er ikke statiske: selskaper kjøpes og selges, tilknytninger endres, og øverste mor blir en annen. Når det skjer, blir det en hendelse på selskapet det gjelder — synlig i endringshistorikken på selskapssiden, i Siste endringer, og som varsel for dem som følger selskapet. Du trenger altså ikke sjekke konsernsiden med jevne mellomrom for å oppdage at noe har flyttet seg.
Kort oppsummert
Konsernsidene har samme adresse som før, så lagrede lenker fungerer. Det som er nytt: registrerte konsern kalles registrerte konsern og beregnede eierstrukturer kalles beregnede eierstrukturer; datterselskaper som aldri har vært synlige — de utenlandske og de som eies med mindre enn halvparten — har fått en plass i strukturen; eierne vises gjennom hele kjeden, også når eierskapet er spredt; og der de to registrene forteller forskjellige historier, får du se begge. Alt sammen gratis, uten innlogging.