Hopp til innhold
NyttNæringslivsrapport for oktoberLes mer →

Vi har bygget en AI-modell for kredittrisiko — etterprøvd mot over 3 000 faktiske konkurser

En helseindikator på hver eneste selskapsside

Selskapssidene på sokfirma.no viser nå en økonomisk helseindikator: en karakter fra A («Meget solid») til E («Meget svak»), et estimat på risikoen for konkurs eller tvangsavvikling de neste tolv månedene, og en kort liste med konkrete, etterprøvbare fakta som forklarer vurderingen. Den er gratis, dekker over 426 000 norske selskaper, og bygger på regnskapstall og offentlige kunngjøringer. Vurderingen gjøres med en egenutviklet, AI-basert metode — og i denne artikkelen viser vi hvordan vi vet at den treffer.

Slik etterprøvde vi den — mot historiske utfall

En risikovurdering er verdiløs hvis den bare «forklarer» konkurser i etterkant. Derfor etterprøvde vi metoden slik: vi spolte tilbake og beregnet vurderingen for hvert selskap slik den ville sett ut på et historisk tidspunkt — kun med regnskapene som forelå da og kunngjøringene som var publisert da. Så sammenlignet vi med det som faktisk skjedde i de påfølgende tolv månedene. Etterprøvingen omfattet over 418 000 selskaper; 3 011 av dem ble åpnet konkurs i eller besluttet tvangsavviklet i perioden. Metoden er utviklet på en eldre periode og målt på en nyere periode den aldri hadde lært av — fasiten var aldri tilgjengelig for den.

Fasiten: konkursraten stiger trinn for trinn

Det viktigste kravet til en karakterskala er at den holder det den lover: hvert trinn nedover skal bety reelt høyere risiko. Slik gikk det med selskapene i hver kategori de neste tolv månedene: 0,13 prosent av A-selskapene gikk konkurs eller ble tvangsavviklet, 0,88 prosent av B-selskapene, 2,4 prosent av C-selskapene, 5,4 prosent av D-selskapene og 10,6 prosent av E-selskapene. Risikoen i dårligste kategori var med andre ord nesten 80 ganger høyere enn i beste — og skalaen stiger monotont hele veien, uten et eneste trinn som bommer.

Mer enn halvparten av konkursene lå i topp fem prosent

En annen måte å måle treffsikkerhet på: Hvis man sorterer alle 418 000 selskapene fra høyest til lavest vurdert risiko, hvor langt ned på listen finner man konkursene? Svaret: 55 prosent av alle konkursene og tvangsavviklingene lå blant de fem prosentene av selskapene vi hadde rangert som mest risikable, 70 prosent lå i topp ti prosent, og 83 prosent i topp tjue. Samtidig er fordelingen av karakterer sunn og gjenspeiler norsk næringsliv slik det faktisk er: rundt sju av ti selskaper får A, og bare drøyt én prosent får E.

Hva vurderingen bygger på — og hva som veier tyngst

Signalene er samlet i åtte grupper — de samme gruppene du ser som søyler på hver selskapsside under «Hva påvirker vurderingen mest?». Tyngst veier soliditet og egenkapital (om lag en fjerdedel av modellens samlede vekt): egenkapitalandel, opptjent egenkapital og negativ egenkapital over flere år. Deretter følger registerhendelser (16 prosent) — når og om regnskapet leveres, varsler fra Brønnøysund, revisor- og lederskifter — og likviditet (16 prosent): kontantbeholdning, arbeidskapital og evnen til å dekke kortsiktig gjeld. Gjeld og betalingsindikatorer (11 prosent) fanger gjeldsstrukturen og blant annet skyldige offentlige avgifter, et av de tydeligste faresignalene i norske regnskaper. Lønnsomhet og utvikling (11 prosent) dekker marginer, omsetningsutvikling og tapshistorikk; alder, størrelse og bransje (10 prosent) gir grunnrisikoen; eierstruktur (9 prosent) omfatter eierkonsentrasjon, eierendringer, morselskapets økonomi og eiernes øvrige selskaper; og aktivitet og oppdrag (2 prosent) teller ansettelser, offentlige kontrakter og tilskudd. Nøyaktig hvilke signaler som inngår i hver gruppe, og hvordan de veies og kombineres, er vår forretningshemmelighet — det er selve metoden som er verdien — men resultatene i denne artikkelen kan hvem som helst etterprøve mot offentlige konkursåpninger.

Det en A ikke er — og det en E ikke er

Ærlighet om begrensningene er en del av metoden. En E betyr ikke at selskapet går konkurs — fem av seks E-selskaper i etterprøvingen gjorde det ikke; det betyr at risikoen er vesentlig forhøyet. En A er heller ingen garanti — 0,13 prosent av A-selskapene gikk likevel konkurs, ofte av grunner ingen regnskapstall kunne varslet om: tapte rettssaker, bortfall av en stor kunde, plutselige hendelser. Vurderingen bygger utelukkende på offentlige registerdata, den er ikke en kredittvurdering, og den bør aldri være eneste grunnlag for en kredittbeslutning. Den dekker heller ikke alt: selskaper som aldri har levert et årsregnskap får ingen vurdering — og en del konkurser skjer nettopp i helt ferske selskaper uten regnskapshistorikk. Slike tilfeller inngår derfor ikke i sammenligningsgrunnlaget over, og totaltallet for konkurser i Norge i perioden er høyere enn de 3 011 som kunne etterprøves. Det den gir deg, er et raskt, etterprøvd utgangspunkt — som til nå har vært forbeholdt betalte kredittopplysningstjenester.

Hvor du finner den

Indikatoren ligger åpent på selskapssidene — søk opp et hvilket som helst norsk aksjeselskap, så finner du karakterskalaen, risikoestimatet og forklaringene i høyrekolonnen. Vurderingene oppdateres løpende etter hvert som nye årsregnskap leveres og nye kunngjøringer publiseres, og hver vurdering viser dato for siste oppdatering. Modellen selv er heller ikke statisk: den videreutvikles kontinuerlig, lærer av nye faktiske utfall etter hvert som de kommer til, og etterprøves på nytt mot fasiten før hver oppdatering tas i bruk. Selskaper i konkurs eller under avvikling får ingen karakter — der er status viktigere enn prognose.